Brukne ribben

På mandag tok jeg CT og på tirsdag tok jeg MR. MR viste brukket brystben, men det trenger jeg ikke noe bilde for å vite. Man kjenner at ribbena brekker. Og det tar et par uker for dem å gro, så brystbenet er nesten grodd nå. Men i dag har jeg bristet et ribben på venstre side, kjenner jeg. Bare sånn plutselig. Kanskje jeg hostet.

Før brystbenet, var det et ribben på høyre side. Det var ordentlig brukket. Forskjellen på brist og brudd er smertenivået. Brudd gir stikkende smerte når man ‘drar’ i det ved bevegelse. Brist er bare vondt.

Det bruddet jeg hadde på høyre side kjentes ut som noen hadde stukket en kjempenål med en saks ytterst inn gjennom brystvorten og drev og drev og klipte vevsprøver der inne.

Det ser ut til at hver gang en brist eller et brudd har grodd, så brister det et annet sted. Jeg finner det litt mystisk, men er glad for at ikke alt brekker samtidig. Det er vondt nok allikevel.

Det er så jeg må sette meg opp for å få snudd meg i sengen.

Bildene viste ingen forverring. Alt er som det har vært siden høsten for et år siden, men blodprøvene hadde hun ikke fått ennå. Hvis de viser høyere verdier, så skifter vi medisiner. Er de også på det samme, så fortsetter vi der vi er.

Nå tror jeg hosten kommer av langvarig bruk av Voltaren og Ibux, og har fått en ny smertestillende – som også inneholder NSAID, men en type som er snillere mot magen og som ikke skal irritere slimhinnene i pustesystemt. Så da håper jeg hosten gir seg, og med den alle bruddene.

Legen henviste meg også til stråling av høyre hofte, så da blir det fjorten dager på Ullevål igjen. Kjedelig, men absolutt verdt det. Hvis jeg blir kvitt smerten i høyre hofte og slutter og brekke ribben, så blir jo praktisk talt meg selv igjen, og det vil jeg ikke ha noe i mot. Det er ytterst kjedelig å ha en kropp som ikke vil spille på lag.

Ikke at jeg noen gang har vært superaktiv, men det er greit å orke å gå i butikken, eller en liten tur i skogen. Jeg klarer en liten tur i butikken nå, men jeg kan kun dra med meg det aller nødvendigste så turen blir kortest mulig.

Vel, sånn er det. This too shall pass, var det noen som sa en gang. Jeg trøster meg ofte med det.